Vind
Definisjoner fra www.met.no
Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten ( f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen lufta kommer fra.
Beaufort vindstyrke og beskrivelse nå
| Beaufort | m/s | Kjennetegn | På fjellet | På sjøen | |
| 3 | lett bris | 3,4-5,4 | Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler. | Vinden merkes tydelig og kan sjenere. Fallende snø synes å bevege seg meget raskere horisontalt enn vertikalt. | Småbølgene begynner å toppe seg, det dannes skum, som ser ut som glass. en og annen skumskavl kan forekomme. |
Retning og stryke
Kartlegging av vinden viser at retning og styrke kan variere mye i løpet av kort tid. Skal vi si noe meningsfullt om vindforholdene, må vi benytte gjennomsnittsverdier. Gjennomsnittlig vindstyrke og -retning i løpet av 10 minutter benyttes når vind skal observeres. Det samme gjelder når vindforholdene beskrives i et værvarsel. Når det i en værmelding varsles om liten kuling, betyr det at vinden vil variere omkring en gjennomsnittsverdi. Det vil forekomme vindkast betydelig sterkere enn denne verdien og perioder med roligere vindforhold.
Vindkast
Vindstyrke måles og varsles vanligvis som et middel over 10 minutter. Når det f.eks. varsles full storm 25m/s er det ikke uvanlig med enkelte vindkast opp i orkan styrke, men orkan kalles det ikke før middelvinden er 33m/s eller mer. Media har en tendens til å fokusere på høyeste vindkast, derav navnet "journalist-orkan". Vi bruker ofte Beaufortskalaen til å gradere vindstyrke:
| Beaufort | m/s | Kjennetegn | På fjellet | På sjøen | |
| 0 | Stille | 0,0-0,2 | Røyken stiger rett opp | Snøfiller daler omtrent rett ned, gjerne i en pendlende bevegelse. | Sjøen er speilblank (havblikk). |
| 1 | Flau vind | 0,3-1,5 | En kan se vindretningen av røykens drift | Så vidt følbar. Det er tydelig at snøfillene driver med vinden. | Vindretning sees av røykens drift. |
| 2 | Svak vind | 1,6-3,3 | En kan føle vinden. Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler. | Godt følbar i sterk kulde. Snøfillene beveger seg mer horisontalt enn vertikalt. | Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker. |
| 3 | Lett bris | 3,4-5,4 | Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler | Vinden merkes tydelig og kan sjenere. Fallende snø synes å bevege seg meget raskere horisontalt enn vertikalt. | Småbølgene begynner å toppe seg, det dannes skum, som ser ut som glass. en og annen skumskavl kan forekomme. |
| 4 | Laber bris | 5,5-7,9 | Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreine, strekker større flagg og vimpler | Er ubehagelig i kaldt vær og gir merkbar motstand. Fallende snø hvirvler av sted med vinden. Snødrevet mot ansiktet er meget sjenerende. | Bølgene blir lengre, endel skumskavler. |
| 5 | Frisk bris | 8,0-10,7 | Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg | Det blir tungt å gå på ski mot været. Fokksnø som driver langs bakken, hvirvles så høyt at synsvidden nedsettes. Snødrevet pisker i ansiktet. | Middelstore bølger som har mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme. |
| 6 | Liten Kuling | 10,8-13,8 | Store greiner og mindre stammer rører seg. Det hviner i telefonledninger. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går. | Det er meget slitsomt å ta seg fram mot været. Snøfokk setter ned sikten til under 1 km. Vanskelig å holde ubeskyttet ansikt mot vinden i lengre tid. Folk flest bør ikke legge ut på tur over snaufjellet ved denne og høyere vindstyrker. | Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt. |
| 7 | Stiv kuling | 13,9-17,1 | Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden. | I motvind må en lute seg fram over skiene og legge stor kraft i stavtakene, selv på flat mark. Det kan være vanskelig å holde bena i vindrossene. Snøfokk setter ned sikten til få hundre meter. Vanskelig å orientere seg i terrenget. En skitur i fjellet ved vindstyrke 7 er en stor påkjenning for de fleste. | Sjøen hoper seg opp og hvitt skum fra bølgetopper som brekker, begynner å blåse i strimer i vindretningen. |
| 8 | Sterk kuling | 17,2-20,7 | Vinden brekker kvister av trærne. Det er tungt å gå mot vinden. | Fjellet står i kok. Kvister og lav fra trærne driver med vinden. Meget vanskelig å gå på skiene. Nesten umulig å bære skiene på nakken. Snøfokk setter ned sikten til under 100 m. Umulig å orientere seg i terrenget. Meget vanskelig å følge selv godt kvistede løyper. Legg ikke ut på tur! | Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelige markerte strimer med vinden. |
| 9 | Liten storm | 20,8-24,4 | Hele store trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned. | Vind og snøfokk gjør det umulig å ta seg fram på ski over fjellet. Selv i klarvær og lite snøfokk kan påkjenningen bli så stor at en snøhule eller hytte er eneste redning. | Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å rulle. Sjørokket kan minske synsvidden. |
| 10 | Full storm | 24,5-28,4 | Sjelden inne i landet. Trær rykkes opp med rot. Stor skade på hus. | Denne og høyere vindstyrker vil de fleste aldri komme ut for. Trær velter over ledninger for telefon og strøm. Det knaker i tømmervegger. Lette småhus rives av grunnmuren. | Meget høye bølger med lange overhengende kammer. skummet, som dannes i store flak, driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes. |
| 11 | Sterk storm | 28,5-32,6 | Forekommer sjelden og følges av store ødeleggelser. | Veier og jernbanelinjer blokkeres. Det er kaos på telefon- og strømnettet. Skog blir rasert. | Ualminnelig høye bølger (små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene). Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden. |
| 12 | Orkan | 32,6- | Forekommer meget sjelden. Uvanlig store ødeleggelser. | Hvis bebyggelse rammes blir det en naturkatastrofe som gjerne vil kreve flere menneskeliv. | Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum. |